web analytics
Hei Mikke!

Sommer og spor

13.07.2014 // bruks

Med seks av syv arbeidsdager i uken gjennom juli og med den varmen så har det naturlig nok blitt noe stille de siste to ukene. Mikke, stakkar, påvirkes av varmen og orker ikke mye, mens Gneis godt kunne ha løpt langt inn i morgendagen. Tidligere år har jeg også merket at min treningsmotivasjon har dalt i løpet av sommeren og det har i år tatt tak i lydigheten. Etter at bronsemerket var i boks har vi nesten ikke trent LP, bare spor. Ikke at det gjør noe!


Det blir fort fargerikt på sportrening!

Gneis har gått fra surfespor og kjempefremgang til noe ganske annet. Hun ser ut til å ha slått til med innbilt og det påvirker en del i sporet også. Det går fort, altfor fort, og hun ser ikke ut til å ha hodet med seg. Full fart og plutselig har hun mistet vinkelen. Hups! Og en tanke frustrerende.

Vi har jobbet en del med både overganger (mellom gress/grøftekanter og asfalt) og vinkler de siste ukene og spesielt førstnevnte begynner å bli bra (bare hun har med seg hodet). I dag fikk jeg også bekreftet at dekkmarkeringen hennes sitter. Hun markerte bra på alle tre pinner i sporet. Bare synd at jeg nå har bestemt meg for å likevel kjøre apporteringen. For min del så flyter det bedre med apporteringen i sporet og nå som Gneis kan apportere så bytter jeg like godt om. Vi fikk repetert apporteringen både før og underveis i sporet og jeg regner med at den sitter snart.

Hun er nå påmeldt D-spor til høsten. Lydighetsdelen er for det meste på plass, men hun er jo noe ustabil på sporet, sånn i tillegg til at hun fortsatt er ganske umoden. Motivert etter bronsemerkeprøven så velger jeg nå uansett å prøve!


Sporpinner: de to til venstre har jeg møtt på konkurranse, de tre til høyre er størrelsen jeg vanligvis bruker på trening. Kontrast!

Mikke har derimot gått den andre veien. Vi hadde et helt katastrofalt spor i Sverige i slutten av juni. 2% spor, 98% klaging. Vi hadde litt heftig regn før vi skulle gå sporet, men likevel kan jeg ikke se for meg at det påvirker såpass at Mikke ikke engang gidder å prøve skikkelig. Wtf?

Spor for spor har det gått bedre og i dag hadde vi godfølelsen på plass igjen. Litt frustrasjon et par steder på asfalten, men han fikset vinklene veldig bra og plukket alle pinner. Rolig og nøyaktig.

Vi skal prøve oss på C-spor i november, et jordespor. Underlaget regner jeg med skal gå greit, det er mer lengden jeg er spent på. Vi har vel gått et sted mellom 600 og 800 m før og Mikke har ikke verdens beste utholdenhet. Jeg tenker vi får utforske det videre i august når jeg har bilen på plass igjen!

Legg gjerne igjen en kommentar!