web analytics
Hei Mikke!

Blodsøl og viltspotting

08.06.2014 // bruks, kurs

Fem-seks måneder siden skrev jeg at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for at jeg prioriterte LP fremfor spor. At sporet fikk først og fremst være variasjon fra lydigheten. Det har jo gått litt skeis. Jeg tror sporselene har sett mer sollys enn kjeglene så langt i 2014. Og det gjør jo virkelig ingenting. Spor ER gøy!

Denne helgen har Gneis og jeg virkelig fått testet ut blodspor. I regi av Norsk Retrieverklubb avd Oslo har vi gått på kurs med Mette Fevang som instruktør. Vi har jo gått noen spor på egenhånd og vi hadde vel klart å gruble og prøve oss fram til mer, men jeg synes det er ok med litt starthjelp fra noen som virkelig kan dette. Farten har jo vært et gjennomgående problem, hvordan jobber vi med sårleie og markering av dette, og ja, ser det vi har gjort så langt ok ut?

Etter teorikveld på torsdag startet vi lørdagen med et kortere spor for å vise hvilket nivå vi lå på. Vi gikk en 50 m i svak bue mot venstre med blod i annethvert steg omtrent. Underveis passerte vi et rådyrs overnattingssted, hvor gress og blomster lå flatt. Litt interessant – jeg hadde aldri sett det hadde ikke instruktøren pekt det ut og innså igjen hvor mye man egentlig går glipp av ute i naturen om man ikke vet om det eller kan se det.

Selve sporet gikk veldig greit. Ingen tvil om at Gneis visste hva hun skulle gjøre. En tanke for høyt tempo, men likevel mye bedre enn forventet og veldig godkjent med tanke på hva det var i august i fjor. Til min store overraskelse markerte hun også rådyrets overnattingsplass før hun fortsatte videre i sporet.

Neste sporet ble noe lengre, opp en skrent (hurra), med vinkel, sårleie og litt mer blod da instruktør mistenkte at Gneis gikk mer på mine spor enn blodet. Vinkelen ble markert med ekstra blod. Gneis begynte rett på igjen, luktet litt ekstra på noen flekker, men vekslet nok noe mellom blodet og mine spor. Jeg har brukt MYE mindre blod i Gneis sine tidligere spor fordi jeg har tenkt at blod lukter mye og jeg ville ikke gjøre ting for lett for henne. Med tanke på hvordan hun gikk i dag så har det nok vært for lite blod for henne, at det på et vis var lett å overse. Da hun kom til vinkelen som var omtrent tegnet opp med blod slo hun over til det. Antagelig fordi det var så dominerende og fulgte det til slutten. Og farten? Den var perfekt! Rolig og nøyaktig og jeg klarte lett å følge henne. Også derfor tenker jeg at hun antageligvis har gått på mine spor for jeg har aldri sett henne gå slik før.

Søndag formiddag ble det et nytt spor. Med liggetid på 20 timer, to vinkler, avhopp og sårleie så var det en litt større utfordring. Starten gikk fint og det er ikke tvil om at hun nå følger blodet. I vinkelen begynte hun å surre litt og brått stod hun der og spiste fersk elgmøkk. Et minutt senere stod hun på bakbena og nærmest pekte inn i skogen. Vi så ingen, men basert på hennes reaksjon så stod det nok en elg der og spionerte. Litt for stor forstyrrelse i denne omgang, gitt! Periodevis gikk hun spor (veldig bra spor!) og det ble veldig av og på. Fortsatt finfin fart.

Ung og litt vimsete frøken, går klokkerent når hun er på og hun vil bli veldig god, mente instruktøren. Hun trenger bare mer tid, få bli litt eldre og mer trening. Ung og umoden var på ingen måte noen nyhet, men vi har hatt god framgang på sporet den siste tiden og jeg er veldig fornøyd med utviklingen. At instruktøren også mente at hu var såpass bra var både overraskende og hyggelig! Og litt ekstra motiverende!

1

  1. Marie says:

    Så koselig å høre at det gikk så bra og at du plutselig fikk løsningen på det :D Jeg tror dere vil bli kjempe flinke i blodspor! Jeg syns du er så utrolig flink til å ha så gjennomtenkte og strukturerte treninger. Jeg er misunnelig altså!

Legg gjerne igjen en kommentar!