web analytics
Hei Mikke!

Tolv måneder med 2015

29.12.2015 // hverdag // 0 kommentarer

Innimellom går det ikke alltid som planlagt. Men det er litt ok det også. Vi skulle konkurrere masse i 2015. Hele våren og høsten var planlagt, men så tråkket vi litt i salaten og måtte ta noen steg tilbake. Kjedelig, men det har vært lærerikt. Og det er vel den følelsen jeg sitter mest med fra dette året. Dette har vært året for nye impulser og ny kunnskap. I juli var vi på sporkurs Tobias fra SWDI. Vi oppdaget Tawzer Dog og deres VOD, hvor vi har blitt kjent med Hannah Braningans Obedience FUNdamentals og FUNdamentals and Beyond, i tillegg til flere andre. Det har vært mer fokus på fysisk trening med Klickerkloks Hoppteknikk, styrke og kroppskontroll og vi har gått massasjekurs hos Raptus Hund. Det er deilig å kunne utvikle seg og lære noe nytt!

Gneis

Beste Gneisen. Det er vanskelig å sette ord på hvor mye den lille Skrulla betyr for meg. Hun er intens, periodevis hodeløs, en arbeidsnarkoman med delvis dårlig avknapp. På mange måter er hun lagt unna det jeg en gang drømte om og ønsket meg, men vi funker hun og jeg, og hun har utviklet seg til å bli en veldig fin liten hund.

+ Konkurransemessig ble dette et noe deprimerende år. To starter i LP kl 2, hvor vi på den andre forsøket klarte 170 poeng og opprykket som eneste den helgen. I mai ble det en start i D-sporet hvor vi brøt etter dekk under marsj og i debuten i LP 3 i august kom vi ikke lenger enn til fvf før jeg valgte å bryte. Fordi jeg klarte å sette «fremad marsj» som en kommando på stress som slår ut i mye bjeffing i fvf. Jævlig dumt og jævlig irriterende. Til tross for det ble det to starter i rally kl 1, 187 og 186 poeng og dermed to napp, og på utstilling ble det en EXC på EDS og VG på rasespesialen i september.

+ Årets store overraskelse var nok høstens MT hvor frøkna ikke bare fikk godkjent, men fikk også en respektabel sum med sine 397 poeng. Noen overraskelser ble det, mest i den sosiale delen, men samtidig ble det mye som forventet. Hun hopper uti det med begge bena og kjører på! I etteritd må jeg si at jeg hadde nok veldig godt av den opplevelsen og fikk da innse at, ja, hun har sine greier, men ingenting er likevel umulig. Med tid og trening og hennes fine personlighet og arbeidsiver så kan vi få til det aller meste. Og jeg ble såpass inspirert at vi har fått oss et par nye spennende mål for 2016.

+ Samtidig må jeg si at jeg setter nesten aller mest pris på hvor mye jeg har lært av henne og om henne dette året. At selv om hun kan jobbe nesten i det uendelige så er det de korte øktene vi tjener mest på. At selv om hun tar ting raskt og det er fristende å ta snarveiene så lønner det seg å gjøre grunnarbeidet skikkelig. Vi har fått jobbe litt gjennom kjipere opplevelser og jeg har lært meg å være litt mer tålmodig. Å stresse seg gjennom slikt hjelper ingen i lengden. Og hun er en frøken hvor man helt klart trenger en god og klar plan på hva man skal gjøre.

Mikke

Den godeste Mikke Mus. Med Gneis som utvikler seg stadig i riktig retning så blir det tydeligere at Mikke og jeg ikke alltid er på samme side. Han er en sta og initiativrik og en selvstendig hund, som krever en del tålmodighet og humor. Han har sine meninger og de matcher ikke alltid med hva jeg mener er riktig. Men samtidig er det tydelig at en morsommere hund kan jeg ikke få.

+ Fokuset var på å holde seg frisk og det har stort sett gått bra. Nå i desember har det blitt et par smeller og Mikke har haltet noe, men mesteparten av året har han vært fin. Han har gått jevnt nedover i vekt og har føltes ganske fresh. Etter massasjekurset i oktober så har også forholdet vårt blitt bedre. Han nyter enormt av å bli massert og kommer gjerne bort og ber om det. Lukker øynene og slapper av. I tillegg har det gjort meg enda bedre kjent med kroppen hans og jeg kan lettere oppdage evt vondter.

+ I og med at han har vært såpass fin så har det også blitt noe rally i år. Vi startet i april i kl 1 for andre gang, vant klassen med 197 poeng og fikk direkte opprykk til kl 2. I september debuterte vi i kl 2, men brøt etter kort tid da Mikke var veldig ufokusert og jeg visste at det var en rygg som kranglet litt. At han så i neste sekund valgte å stikke av og løpe inn i LP-ringen var heller ikke et stort pluss for videre treningsmotivasjon. 5,5 år gammel og fortsatt velger han å kjøre sine egne greier. Kan man skylde på at han er ung til sinns? Denne situasjonen gjorde det også tydeligere at selv om Mikke liker å jobbe, så er det ikke nødvendigvis det som rangeres høyest i hans liv, og da hjelper det heller ikke at jeg elsker pirk. Så etter dette valgte jeg å ta en pause og heller fokusere på det som er morsomt for Mikke. Vi trener litt triks, som ikke gjør meg besatt av pirk, og vi har kjørt litt søksøvelser, og så får vi ta tak i rallyen igjen når motivasjonen tar oss (meg).