web analytics
Hei Mikke!

Lille frøken Galskap

15.02.2015 // bruks, film, lydighet // 0 kommentarer

Jeg har egentlig mest lyst til å klusse Gneis sitt navn og hjerter rundt på alle mulige overflater. Skikkelig kliss! Seks måneder som hovedhund og vi to har vokst enormt sammen. Det føles bra, veldig bra. Det er et bånd der, et bånd jeg ikke har hatt med andre hunder. Jeg vet ikke om det er det at jeg trives best med hennes type hund; en litt mykere, litt mindre selvstendig type, et arbeidsjern, eller om det er bare henne. Vi funker!

I dag kjørte vi en ny sporøkt med forrige ukes nye taktikk. Og det er en helt annen hund jeg har med i sporet. Hun tar vinkler bedre og vi hadde flere virkelig nydelige overganger (hun bare sklei over!). Fortsatt heftig drag i lina, men hun jobber på en helt annen måte. Mer nøyaktig. Nå er det lettere å kjenne når hun er på og ikke. Litt rot rundt der hvor vi fikk uplanlagte kryssende spor (flere msk og hunder) og da hun begynte å bli litt sliten og det kokte litt. Men i det store og det hele, og til tross løpetid, så var det nydelig sammenlignet med fjorårets beste.

I lydigheten flyter det fint fremover og jeg blir rent bortskjemt med den frøkna. Hun er så jevn og hun har veldig få dårlige dager. Møter vi motgang så er det pga dårlig jobb hos meg og feil i innlæringa. Mens vi nå venter på stevner og kl 2 så jobber vi hovedsakelig med kl 3. Etter mye prøving og feiling så har neseprøven løsnet etter at stativet ble introdusert, her må vi jobbe med å få inn et ryddigere søk og mengdetrene. Metallapporten flyter bra framover. Apportering over hinder kan hun, ruta fungerer og innkallingen med dekk har vi fått på plass nå. Per i dag er det avstanden som er det største prosjektet. Som lider mest pga meg og mitt forhold til øvelsen.

Med tanke på hvor bra det føles nå så er jeg spent på hva framtiden byr på. Gneis er jo bare 2,5 år og vi har mange år igjen. Med mer trening, flere erfaringer og enda mer moro. Nå i april begynner vi også på onlinekurset «Träna för tävling» (i regi av Klickerklok). Vi har fortsatt mye å lære på dette området og flere gode rutiner vi bør få på plass. Det kommer til å bli så bra!

EUREKA!

08.02.2015 // bruks // 0 kommentarer

Ladet med de nye bruksreglene i ene hånda, en påmelding for D-spor i april i andre så var det tid for å virkelig ta tak i sporet igjen i dag.

Gneis KAN gå spor og periodevis går hun så utrolig bra også. Nøyaktig, godt drag i lina, plukker pinner som en liten gud. Men så sklir hun plutselig av og er tilsynelatende mer opptatt av andre ting. Herlighet så frustrerende det er.

Tidligere i vinter sendte jeg oppdretter-Pia en gammel sporfilm fra i fjor i håp om at nye øyne kunne bringe noen nye ideer på bordet. Tilbake får jeg en melding; Gneis, «högtempererad» og heit i samme setning. Et veldig godt poeng.

Første sporet var på en 350 meter, 6 pinner, med et ukjent antall L-biler (øvelselskjøring) kjørende rundt og en traktor. Går bra de første ti meterne og så sklir hun av. Sliter der sporet krysser bilveien (slush/salta vei). Går veldig bra i ren snø. Siste tredjedel av sporet blir vi stadig forstyrret av traktoren som strør og får et par ufrivillige pauser.

Et spor veldig likt hva vi generelt har gått det siste året. Periodevis bra, periodevis mindre bra. Disse ufrivillige pausene fikk meg dog til å tenke på hva Pia sa og jeg ser at Gneis faktisk puster heftig etter et stykke spor og pulsen er overraskende høy. Mye høyere enn hva man skulle vente seg basert på hennes adferd. Ja, hun er gira, men det er ikke sirkus.

Med det i bakhodet legger jeg et andre spor, litt kortere enn det første, med 8 pinner. Jeg tar henne ut av bilen, lar henne få ut verste hysterien av kroppen, hun får søke litt etter godbiter og virker ok. Jeg setter henne direkte på sporet og 7 sekunder senere tar hun den første vinkelen uten store problemer. Med jevne mellomrom tar jeg henne av sporet og holder henne stille inntil jeg ser pusten og pulsen har roet seg ned. Jeg slipper henne løs, hun rister seg og går rett på sporet.

Det er et veldig interessant spor! Hun har et godt drag i lina, går nøyaktig, mye som hun pleier å gjøre. Forskjellen ser jeg i vinkler og de 2-3 gangene hun sjekker utenfor sporet. Hun er ikke like insisterende som hun pleier å være og hun returnerer raskere enn vanlig tilbake til sporet. Vi har vel bare en episode hvor hun «sklir av».

Etter spor nummer to så har jeg kommet til den konklusjonen at hun går vanligvis et litt «hodeløst» spor. Hun har en viss peiling på hva hun skal gjøre der, men hun er såpass høy underveis at hun klarer ikke helt å ta inn informasjon og blir da en stressa tulling som mener at sporet går rett frem i en vinkel. Og når hun da «sklir av» så er det rett og slett fordi hun koker litt over.

Framover så må jeg nok ta tak i henne og tvinge henne til å roe seg ned. Komme i riktig modus. Per i dag klarer hun ikke det selv. I tillegg får jeg bli flinkere/mer obs på å legge et godt grunnlag før vi går ut i sporet. Hjelpe henne med å bli kvitt den verste energispissen, være i riktig modus. Og en siste note to self: godbiter er kjedelige pinnebelønninger, jeg må bruke lek selv om det også drar henne opp. Hun kan også lett gå lengre spor i framtiden!

Deilig! Selv om vi ikke gikk noen superspor i dag. Men vi sitter med noe konkret vi kan jobbe med. Herregud, så mye jeg lærer av den Skrulla!