web analytics
Hei Mikke!

MH: film og kommentar

28.12.2014 // bruks, hverdag // 0 kommentarer

Man kan vel ikke si at jeg har oppfunnet kruttet. Seks måneder siden MH og her kommer endelig film og kommentar.

Samtidig som jeg har vært treg så har det vært litt å fordøye. Gneis er jo Gneis. Med alt hva det innebærer. Det er en hel masse galskap, det er meninger og det er verdens beste kos. Og MHen ble jo noe helt annet enn hva jeg så for meg.

For jeg hadde jo tenkt litt om hva jeg ville se på MH. Hva man kunne forvente. Blant annet heftige reaksjoner og et behov for støtte og hjelp fra meg. For da jeg lurte på å kjøpe halsbåndet med teksten «Tuffing» så var det jo ironisk ment.

Gneisen er definitivt den hunden jeg har lært mest av så langt og jeg regner med at jeg fortsatt på ingen måte er utlært. At vi fortsatt har en fantastisk spennende reise foran oss.

Kontakt + lek
Jeg forventet at kontaktdelen skulle bli litt vanskelig for Gneis. Hun synes folk er helt ok på avstand og så lenge hun ikke trenger å direkte forholde seg til dem. Når et fremmed menneske da skal ta henne med og klå så er ikke det helt kult. Leken forventet jeg ikke hun skulle være med på i det hele tatt, og den er jo veldig tam sammenlignet med hva slags lek vi har, men likevel. Hun leker med et fremmed menneske. Det var veldig hyggelig å se!

Forfølgelse + griping
Med tanke på hvor mye jakt jeg ser i henne i hverdagen så forventet jeg mer her, men hun skjønte ikke helt poenget. Var mer opptatt av å løpe litt rundt og sjekke ut skogen.

Aktivitet
At hun er en aktiv jente var jeg klar over. At hun var en femmer… Nei, det hadde jeg vel ikke helt ventet, men samtidig så overrasket det meg ikke når jeg fikk høre om den. Lille frøken ADHD.

Avstandslek
Denne var litt både og. Hun var tøffere enn hva jeg forventet og at hun skulle faktisk løpe helt ut til fig så jeg aldri helt komme, samtidig synes det at det er en liten grense der som hun ikke vil krysse.

(Og de fine sekundene med gress beklager mor på det sterkeste – hun ble visst bare så engasjert underveis!)

Overraskelsen (overallen), lydfølsomhet (skrammelet) + spøkelsene
Før MHen sa jeg flere ganger at jeg ventet heftige reaksjoner og at hun ville kreve en del støtte fra meg. Jeg tror ikke jeg skal prøve å gjette flere MHer, jeg. At hun skulle håndtere dette såpass greit hadde jeg aldri sett for meg.

Lek + skudd
Som forventet. Leken blir bedre jo mer man jobber med den, og jeg trodde på et 1 eller 2 på skuddet.

Jeg kan vel si at jeg fikk en stor overraskelse på denne MHen. Hun er MYE tøffere enn jeg trodde og med en mye bedre avreagering enn jeg forventet. I ettertid har jeg sett dette i mye større grad. Hun kan skvette av uvante greier ute, mye oftere enn Mikke, men samtidig så vil hun helst at jeg slipper kobbelet sekundet etter så at hun kan undersøke det umiddelbart. Og så er vi ferdige med det.

Samtidig kan man lure på hva slags MH hun ville ha gått i som 1 år gammel. Hvor stor forskjell blir det av det ekstra året som vi måtte vente? Hadde vi gått MH da vi opprinnelig skulle så hadde vi vært på vei inn i Gneis sin dårlige periode. Hvor mye ville det ha påvirket henne i løypa?

Uansett så er det ikke mye hjelp i å spekulere. Jeg gleder meg i stedet over Gneis og hennes utvikling. Og venter spent på MT neste år. For å lære enda mer om Skrulle-Gneis.

(fullstendig MH-skjema)

Julefreden senker seg

23.12.2014 // hverdag // 0 kommentarer

3 – 2 – 1 … 0!

FRI!

Jeg tror jeg for første gang har telt ned til noe helt annet enn julaften i desember. Det har vært mye jobb, overtid og andre jobbrelaterte prosjekter som har tatt MYE tid de siste månedene. Periodevis har jeg jobbet syv dager i uka. Men nuh! Nuh skal jeg ha noen fridager; bare gjøre det jeg vil, se de filmer jeg vil se, lese de bøker jeg vil lese og trene så mye hund jeg orker! Det skal bli bra!

Håper dere alle får en riktig god jul!

2014 – året som har gått

22.12.2014 // hverdag // 0 kommentarer

Mens jeg kalte 2013 for et pausemusikkår så har 2014 vært et berg-og-dalbane-år. Det har vært en del tunge og triste ting i år. Opplevelser og greier jeg gjerne skulle vært foruten, men dessverre er de en del av livet. Samtidig så har vi hatt en hel haug av fantastiske øyeblikk som jeg virkelig vil leve lenge på.

To ting som endret seg i 2014:

+ Det er rart hvordan man er så overbevist om det ene og har egentlig vært det hele tiden og brått så endrer det seg. For et år siden sa jeg så bastant at det er hos LP mitt hjerte ligger. I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Med foredraget til Tobias og SWDI i baklomma har jeg virkelig fordypet meg i asfaltsporet og med Mikke fikk jeg se hvor ålreite sporstevnene er. Her trives jeg!

+ I år har jeg virkelig fått se verdien av trening. Jobber du med det så vil det bli bedre. Med fokus på grunnferdigheter og mer konkurransetrening så har jeg virkelig fått se en forskjell i år. Plutselig har vi hatt noen pallplasser, ting flyter bedre og vi slipper sirkus og kjeglestjeling i ringen. Det er godt å få se fremgangen etter alt arbeidet og få en bekreftelse på at det man har gjort er riktig!

Gneis

For et år siden satt jeg der og visste ikke helt hvor veien bar. Hun surfet seg gjennom valpetiden og tok ting så kjapt, og så kom unghundtiden hvor ting var tøffe. Veldig tøffe. Jeg håpet jo og regnet med at ting ville endre seg, stabilisere seg og utvikle seg videre med henne, men at vi skulle få dette her hadde jeg aldri trodd. Det finnes selvfølgelig noe utfordringer med det sosiale, men fy fader så bra hun har blitt. Nå har vi fått et godt grunnlag på plass og det er bare å kjøre på hardt videre!

Alltid klar, alltid full fart og en fantastisk arbeidsmoral. På mange måter er hun en lett hund å jobbe med, samtidig som hun ikke er en enkel hund. Det er mye «krefter» i den lille kanonkula som skal styres og hun har sine skrullete greier. Treningsmessig har hun virkelig blitt det jeg håpet på og drømte om og det er innimellom jeg lurer på om jeg noensinne vil få noe lignende igjen.

+ En bronsemerkeprøve, debut i kl 1 med opprykk og seier, uoff klubbmesterskap i kl 1, samt debut i kl 2. Over all forventning! Med tanke på at jeg ved årsskiftet fortsatt var veldig usikker på om det noensinne ville bli konkurranser så er det passe fantastisk. Å nå kunne sitte her og planlegge ganske så hårete konkurransemessige mål for 2015 føles passe absurd etter å ha omtrent lagt alle konkurranseplaner på hyllen et år siden.

+ Jeg var svært så ambisiøs da jeg skrev målene for i år, spesielt på utstillingsdelen. Åtte utstillinger ble til to; rasespesialen i mai og D4A/Nordisk vinner i november. En excellent og en very good. Det hadde vært veldig hyggelig med en CK eller et cert, men ærlig talt så er det ikke her jeg legger ambisjonene mine. Et NUCH en gang i framtiden hadde vært veldig hyggelig, men per i dag er jeg mest fornøyd med at vi har det vi trenger for mulige championat i andre grener.

+ En annen stor overraskelse i år var Gneis sin MH. Der hvor jeg forventet heftige reaksjoner og et behov for hjelp og støtte fra meg så så jeg brått det motsatte. Gneis løp til og med gjennom bena til overallen. Hun lekte med en fremmed. Tok en toer på skuddet. Det gikk over all forventning!

Jeg sa her en gang at jeg ville aldri ha Gneis som hovedhund, den som fikk fokuset, den som ble prioritert. Jeg kan vel nå si at det var egentlig noe av det dummeste jeg har sagt.

Mikke

2014 snudde ting litt på hodet for Mikke og meg. Etter noen runder med halting ble det sjekk i april og mistanken min ble bekreftet. Etter noen fine måneder med forkalkningen i bakhodet og glycoflex til Mikke så forverret det seg plutselig, og høsten har bestått av båndturer og smertestillende. Det har periodevis vært tøft – jeg så jo aldri for meg at jeg måtte begrense Mikke allerede i en alder av fire år! Bruksen har han blitt pensjonert fra, men jeg håper at vi i det minste kan konkurrere litt i LP samt rally i årene fremover. Han vil jo fortsatt jobbe og leke!

+ Vi startet året med en offisiell konkurranse i klasse 2. Med en fellessitt og en raptus så klarte vi ikke opprykket og jeg hadde planer om konkurranse i både juni og september. Dessverre røk begge pga bilproblemer og deretter smertestillende for Mikke. Vi avsluttet året med å delta i klubbmesterskapet, uoffisielt, og gikk vår beste konkurranse noensinne. Mikke holdt seg på matta, han hadde det så gøy og han gjorde en kjempejobb. Det kunne nesten ikke vært bedre.

+ Årets beste er definitivt D-sporet. Vi startet i mai for første gang, på månedens mest regnfulle dag. Med null på sporet og litt div rusk i lydigheten så gikk det ikke veien, men det var vårt første stevne på lenge hvor Mikke hadde bena i bakken gjennom hele runden. Det betydde mye. En måned senere prøvde vi på nytt og fy! Den kommer jeg til å leve lenge på. 250,5 poeng (med null på budføring og forangående) med 9,5 poeng på sporet. Det var et stykk flink Mikke!

Lisa

Treningen og min jobb der synes jeg ikke har vært den beste i år. Jeg har dårlig samvittighet og jeg føler jeg bare har vært sur og lei og urettferdig å ha med å gjøre. Søvnmangel og mye jobb gjør ikke akkurat underverker med tålmodigheten og fornuften. Heldigvis har jeg fantastiske hunder som glemmer og tilgir og alltid stiller opp.

Men! Jeg ser jeg er periodevis en idiot og det blir bedre. Det hjelper også at jeg har blitt flinkere til å loggføre treningsøktene mine. Hovedsakelig i sporet. Der har jeg notert hver eneste spor i år, mye takket være telefonen og evernote-appen. Veldig praktisk! I LP er det fortsatt litt å jobbe med i og med at jeg føler jeg ikke har funnet et godt system på det. Vurderer sterkt å utvikle/trykke min egen treningsdagbok i løpet av det neste året.

(Målene for 2015)