web analytics
Hei Mikke!

Prosjekt Gi-f***-i-den-ruta

15.10.2014 // film, lydighet // 2 kommentarer

Altså. Jeg har en hund som er glad i ruta. VELDIG glad i ruta. Så glad i ruta at huet ikke helt fungerer og man egentlig ikke kan gjøre så mye annet vettugt når ruta er tilstede.

Så nå som vi er på vei inn i de neste klassene hvor ruta er inkludert i hver eneste en så sier det vel seg selv at dette er noe vi må jobbe med. I dag startet vi så prosjektet.

Hun har jo blitt belønnet for random løping til ruta og det har gjort at hun løper ut dit hele tiden og det har også gjort at jeg innimellom har belønnet ruter som har vært helt rare. Hvor hun løper inn fra siden og steller seg bak en kjegle eller lignende. Ikke rart at frøkna har blitt litt skrullete med tanke på ruter.

Planen er så å jobbe rundt ruta. Enkelte økter så overser vi den fullstendig, andre så kan vi avslutte økta med å belønne med en rute. Jeg vurderte å sette på en line for å stoppe evt løping ut, for løping for Gneis er selvforsterkende. Samtidig så blir Gneis veldig obs på at det er en line der og brått oppfører hun seg veldig riktig, samt at jeg tror faktisk at jobbing og lek hos meg vil bety mer til slutt. Så i dag ga jeg henne frie tøyler. Hun fikk løpe som hun ville og jeg belønnet frivillige utgangsstillinger.

Her har vi begynnelsen og slutten på dagens økt. Kult å se utviklingen!

(En veldig hyggelig bivirkning av prosjektet er at jeg får jobbet videre med fvf og posisjonen hennes!)

Gneisetrening

11.10.2014 // lydighet // 0 kommentarer

Litt overraskende så har ikke overgangen til Gneis som hovedhund vært fryktelig stor eller vanskelig. Mer naturlig egentlig. Etter et bra år resultatmessig og med Gneis sin fremgang så føles det brått som om ingenting kan stoppe oss. Og det er egentlig sabla spennende!

Så nå er vi i gang med treninga.

Jeg har jo allerede rukket å klage over Gneis sin lineføring/FVF et par ganger, men jeg innser nå at det er førstenevnte som er problemet. Eller det største problemet er vel bedre å si. Jeg innså her nylig at Gneis går lineføring som hun går tur. Og på tur belønner jeg jo for det meste at hun går pent i bånd, at hun da har kontakt og fremdrift har jeg egentlig ikke tenkt så mye over. FVF er ellers ok minus og det er alltid noe å pirke på!

Apporten har vi jo kjempet med en hel del fra før og med apporten kom det lyd. Heit Gneis som kjefter! Morsomt, men ikke helt ideelt når man skal gå konkurranse. Så her funderte jeg på om det var faktisk mulig å jobbe med, spesielt siden apporten er et litt usikkert tema. Dog viser det seg at Gneis er faktisk klar over lyden og det i adskillig større grad enn hva Mikke er. Øvelsen er delt opp i igjen og er det lyd tar jeg fra henne apportbukken rolig. To repetisjoner slik og på tredje så holder hun kjeft. Det går overraskende bra selv om jeg ser hun innimellom blir usikker og ikke helt komfortabel i situasjonen.

Den aller største utfordringen er nok avstanden. Å herre. Det er fryktelig vanskelig for frøken ADHD å holde seg i ro i skiftene med stå. Hun begynner å få fine skifter, men blir hun for ivrig så har vi umiddelbart tripping og løpet er kjørt. Enda godt vi fortsatt har vinteren foran oss…

Mandag begynte vi endelig innetreningene! Glad for å endelig komme i gang, men også spent på hvordan Gneis ville fikse det. Hun var rett og slett en fryd å ha med. Ikke en eneste gang så jeg henne brette ned ørene for å kjefte på andre og jeg kunne lett ha henne løs under trening. Den største utfordringen og fristelsen var faktisk ruta, og jeg så det rykket skikkelig i kroppen hennes da hun prøvde å motstå kommandoen da en av de andre ropte det under vår fvf.

Så nå blir det fellesøvelser, forstyrrelser og kommandering med andre fremover gjennom vinteren. Perfekt! Det er viktig at Gneis blir trygg i å bli liggende der med andre ukjente hunder, å bli liggende/sittende får vi lett på plass ellers. Samtidig blir det flott å trene med liv og røre fra andre, samt kommandering når vi får tid til det. Det er ikke alltid så lett å få til det når man som regel trener på egenhånd.

Litt gode nyheter

09.10.2014 // hverdag // 0 kommentarer

Nå er vi halvannen uke inn i Mikkes sykemelding, og jeg kjenner allerede at dette kommer til å bli en interessant tid. Mikke er jo ikke blant de mest krevende, i alle fall ikke i forhold til mosjon og trening (er verre med de meningene hans…), men selv Mikkemann koker litt over når han blir begrenset og ikke får virkelig tømt seg.

Vi har hatt et par rally/LP-økter og det har ikke vært fryktelig lett. Å finne en grense for hvor mye han tåler og å si nei til den smilende kelpien som er så glad for å få jobbe.

Heldigvis har vi gode folk lett tilgjengelig. Mandag fikk Mikke være med på jobb og veterinær/kiropraktor fikk kjenne på han igjen (to uker siden sist). Nakken var fin (var litt stiv sist), litt småøm et par steder i ryggen, bekken var bra og kneet var ikke like varmt som sist og Mikke aksepterte bøy og tøy i større grad denne gangen. Positivt!

Jeg har vel akseptert nå at det ikke blir noe mer i bruksen på oss, og at LP også blir muligens blir begrenset. Viktigste er at vi har NOE vi kan styre med. Den gleden han viste da han fikk trene litt denne uken gjorde meg jo overbevist om at pensjonist kan han ikke bli helt enda. Noe må vi finne på. Så nå krysser jeg fingrene for harde livet! Værsåsnill!