web analytics
Hei Mikke!

Sommer og spor

13.07.2014 // bruks // 0 kommentarer

Med seks av syv arbeidsdager i uken gjennom juli og med den varmen så har det naturlig nok blitt noe stille de siste to ukene. Mikke, stakkar, påvirkes av varmen og orker ikke mye, mens Gneis godt kunne ha løpt langt inn i morgendagen. Tidligere år har jeg også merket at min treningsmotivasjon har dalt i løpet av sommeren og det har i år tatt tak i lydigheten. Etter at bronsemerket var i boks har vi nesten ikke trent LP, bare spor. Ikke at det gjør noe!


Det blir fort fargerikt på sportrening!

Gneis har gått fra surfespor og kjempefremgang til noe ganske annet. Hun ser ut til å ha slått til med innbilt og det påvirker en del i sporet også. Det går fort, altfor fort, og hun ser ikke ut til å ha hodet med seg. Full fart og plutselig har hun mistet vinkelen. Hups! Og en tanke frustrerende.

Vi har jobbet en del med både overganger (mellom gress/grøftekanter og asfalt) og vinkler de siste ukene og spesielt førstnevnte begynner å bli bra (bare hun har med seg hodet). I dag fikk jeg også bekreftet at dekkmarkeringen hennes sitter. Hun markerte bra på alle tre pinner i sporet. Bare synd at jeg nå har bestemt meg for å likevel kjøre apporteringen. For min del så flyter det bedre med apporteringen i sporet og nå som Gneis kan apportere så bytter jeg like godt om. Vi fikk repetert apporteringen både før og underveis i sporet og jeg regner med at den sitter snart.

Hun er nå påmeldt D-spor til høsten. Lydighetsdelen er for det meste på plass, men hun er jo noe ustabil på sporet, sånn i tillegg til at hun fortsatt er ganske umoden. Motivert etter bronsemerkeprøven så velger jeg nå uansett å prøve!


Sporpinner: de to til venstre har jeg møtt på konkurranse, de tre til høyre er størrelsen jeg vanligvis bruker på trening. Kontrast!

Mikke har derimot gått den andre veien. Vi hadde et helt katastrofalt spor i Sverige i slutten av juni. 2% spor, 98% klaging. Vi hadde litt heftig regn før vi skulle gå sporet, men likevel kan jeg ikke se for meg at det påvirker såpass at Mikke ikke engang gidder å prøve skikkelig. Wtf?

Spor for spor har det gått bedre og i dag hadde vi godfølelsen på plass igjen. Litt frustrasjon et par steder på asfalten, men han fikset vinklene veldig bra og plukket alle pinner. Rolig og nøyaktig.

Vi skal prøve oss på C-spor i november, et jordespor. Underlaget regner jeg med skal gå greit, det er mer lengden jeg er spent på. Vi har vel gått et sted mellom 600 og 800 m før og Mikke har ikke verdens beste utholdenhet. Jeg tenker vi får utforske det videre i august når jeg har bilen på plass igjen!

Generalprøven – filmen

09.07.2014 // film, konkurranse, lydighet // 0 kommentarer

Med superstressmonsteret som nå har flyttet inn så er det godt å ha forrige ukes bronsemerke som en påminnelse. At det igjen en dag vil bli bedre og at det også en dag vil finnes en Gneis som kan sove..

Heldigvis fikk jeg filmet bronsemerkeprøven! Takk til Michelle og en spesiell takk til Silje. Som stiller stadig opp. Står opp tidlig og reiser med meg rundt som heiagjeng, orker å høre på både min klaging og mine gledeshyl og er alltid klar for litt skravling. Hun er gull verdt!

Generalprøven

04.07.2014 // konkurranse, lydighet // 0 kommentarer

Et år siden så kunne vi ikke gå fvf for Gneis syntes utgangsstillingen var skummel og ubehagelig. Om hun ble skremt/noe gjorde vondt under trening overførte hun del følelsen til miljøet og hun meldte seg ut. Økta var over. Utrolig frustrerende og trist. Til tross for hennes usikkerhet så har jeg sett mye bra fra henne under trening, men under den perioden i fjor… Ja, da hadde jeg egentlig mest lyst til å gi opp og så for meg at vi aldri kom til å konkurrere.

I vinter en gang begynte det å løsne. Plutselig gikk ikke jorda under med én gang det skjedde noe negativt og flyttet vi oss en meter eller to så kunne vi fortsette å jobbe. Bare det var en liten seier! Så løsnet brått apporten etter over et år med trening. En måneds tid senere bestemte jeg meg for å teste iHarmoni og i kombinasjon med en tredje løpetid og alder så har det gjort underverker. Gneis har funnet en ny glede og selvsikkerhet i treningen som jeg omtrent ikke har sett før. Og da løsnet det virkelig for alvor!

Jeg har derfor vurdert et uoff stevne eller bronsemerkeprøve bare for å teste henne, se om hun demper meg like mye i fjor og for å se hvor vi er. Og det var så gøy! Selv om jeg var pokker så nervøs underveis. Knærne skalv heftig under enkeltdekken, jeg følte jeg var periodevis veldig stiv. Det var noe med det at dette er helt nytt. Vi mangler rutiner og jeg vet ikke helt hva Gneis trenger for å fungere best mulig.

Gneis gjorde, til tross for mine nerver, en sabla god jobb, hun var glad og trygg underveis og jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd!

Dommer for dagen var Cathrine Strålsund:

Tannvisning 10

Lineføring 8 – Noe framdrift bl a, sikkert noen skjeve holdter og litt ploging?

Dekk fra holdt 9,5 – Litt framdrift igjen som også resulterte i en skeiv dekk. Kom med kommentaren «nydelig neddekk» fra dommer!

Innkalling 10

Stå under marsj 10

Enkeltdekk 9 – Dk på oppsitt og litt snusing, ellers lå hun veldig fint.

Helhet 10 – Dagens favorittpoeng!

Totalt 171 poeng av 180 mulige – 3. plass av 7 deltagere