web analytics
Hei Mikke!

Trening og forskjeller

29.06.2014 // film, hverdag, lydighet // 0 kommentarer

Jeg har to firbente av samme rase, tremenninger er de til og med. De er alltid klare for å jobbe, lette å belønne, begge kan bli passe heite samtidig som veien kan være kort til lyd og vi har sjelden problemer med farten. Det er noen ting de har til felles. Største forskjellen er dog hvor økonomiske de er.

Mikke? Ja, han gir omtrent det som trengs og ferdig med det. Med mindre det er noe superkult som ruta eller hinderet. Jeg må stadig være forberedt på å at han skal ta seg en snarvei og jeg må tviholde på kriteriene mine.

Gneis? Hu gir alt. 100% hele tiden og er passe lettlurt sånn sett. Vi har nå hatt fire økter innkalling med stå – hun starter like raskt og løper like fort uansett om en stå-kommando ventet etter eller ikke. Herregud for en enkel og takknemlig hund hun er å trene!

Torsdag skal Gneis og jeg prøve oss på bronsemerkeprøven. Jeg har jo sett en positiv utvikling siden i vinter, men denne våren har det virkelig tatt av. Hun er selvsikker og glad og tar ting så ekstremt fort. Vi har jo hatt våre kamper, men likevel er det nesten urettferdig hvor enkelt hun tar ting. Min kunnskap og hva jeg vektlegger i treninga har jo endret seg en del siden jeg begynte med Mikke, men det er ikke bare pga min trening det er slik. Hun er så fokusert, tilstede og «klar i hodet». Det er liksom ingenting å lure på for henne. «Du belønner det, ok, da gjør jeg det slik!» og så sitter det.

Ja, jeg blir passe salig av Gneisetreninga. Nå samtidig med ferien har jeg hatt to uker med intensiv trening av innkalling med stå med Mikke. Den er ok, men den kan bli mye bedre. Parallelt har jeg like godt startet på øvelsen med Gneis. Allerede første økta begynte jeg å se antydningen til en fin stå og det har bare fortsatt slik. Filmen nedenfor viser økt fire. Til sammenligning så er Mikkes fine stå fortsatt på ville veier…

MH: Gneis

25.06.2014 // div // 0 kommentarer

Check.

Søndag morgen satte vi kursen mot Örebro og en MH jeg følte meg rimelig sikker på. Dog lærte jeg (igjen) at man aldri kan være helt sikker på noe, for Gneis overrasket positivt og klarte seg bedre enn forventet. Det ble 2 på skudd og kjent mentalstatus på Skrulla også. Skjema finnes også for de spesielt interesserte.

Film og nærmere kommentarer kommer senere!

Blodsøl og viltspotting

08.06.2014 // bruks, kurs // 1 kommentar

Fem-seks måneder siden skrev jeg at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for at jeg prioriterte LP fremfor spor. At sporet fikk først og fremst være variasjon fra lydigheten. Det har jo gått litt skeis. Jeg tror sporselene har sett mer sollys enn kjeglene så langt i 2014. Og det gjør jo virkelig ingenting. Spor ER gøy!

Denne helgen har Gneis og jeg virkelig fått testet ut blodspor. I regi av Norsk Retrieverklubb avd Oslo har vi gått på kurs med Mette Fevang som instruktør. Vi har jo gått noen spor på egenhånd og vi hadde vel klart å gruble og prøve oss fram til mer, men jeg synes det er ok med litt starthjelp fra noen som virkelig kan dette. Farten har jo vært et gjennomgående problem, hvordan jobber vi med sårleie og markering av dette, og ja, ser det vi har gjort så langt ok ut?

Etter teorikveld på torsdag startet vi lørdagen med et kortere spor for å vise hvilket nivå vi lå på. Vi gikk en 50 m i svak bue mot venstre med blod i annethvert steg omtrent. Underveis passerte vi et rådyrs overnattingssted, hvor gress og blomster lå flatt. Litt interessant – jeg hadde aldri sett det hadde ikke instruktøren pekt det ut og innså igjen hvor mye man egentlig går glipp av ute i naturen om man ikke vet om det eller kan se det.

Selve sporet gikk veldig greit. Ingen tvil om at Gneis visste hva hun skulle gjøre. En tanke for høyt tempo, men likevel mye bedre enn forventet og veldig godkjent med tanke på hva det var i august i fjor. Til min store overraskelse markerte hun også rådyrets overnattingsplass før hun fortsatte videre i sporet.

Neste sporet ble noe lengre, opp en skrent (hurra), med vinkel, sårleie og litt mer blod da instruktør mistenkte at Gneis gikk mer på mine spor enn blodet. Vinkelen ble markert med ekstra blod. Gneis begynte rett på igjen, luktet litt ekstra på noen flekker, men vekslet nok noe mellom blodet og mine spor. Jeg har brukt MYE mindre blod i Gneis sine tidligere spor fordi jeg har tenkt at blod lukter mye og jeg ville ikke gjøre ting for lett for henne. Med tanke på hvordan hun gikk i dag så har det nok vært for lite blod for henne, at det på et vis var lett å overse. Da hun kom til vinkelen som var omtrent tegnet opp med blod slo hun over til det. Antagelig fordi det var så dominerende og fulgte det til slutten. Og farten? Den var perfekt! Rolig og nøyaktig og jeg klarte lett å følge henne. Også derfor tenker jeg at hun antageligvis har gått på mine spor for jeg har aldri sett henne gå slik før.

Søndag formiddag ble det et nytt spor. Med liggetid på 20 timer, to vinkler, avhopp og sårleie så var det en litt større utfordring. Starten gikk fint og det er ikke tvil om at hun nå følger blodet. I vinkelen begynte hun å surre litt og brått stod hun der og spiste fersk elgmøkk. Et minutt senere stod hun på bakbena og nærmest pekte inn i skogen. Vi så ingen, men basert på hennes reaksjon så stod det nok en elg der og spionerte. Litt for stor forstyrrelse i denne omgang, gitt! Periodevis gikk hun spor (veldig bra spor!) og det ble veldig av og på. Fortsatt finfin fart.

Ung og litt vimsete frøken, går klokkerent når hun er på og hun vil bli veldig god, mente instruktøren. Hun trenger bare mer tid, få bli litt eldre og mer trening. Ung og umoden var på ingen måte noen nyhet, men vi har hatt god framgang på sporet den siste tiden og jeg er veldig fornøyd med utviklingen. At instruktøren også mente at hu var såpass bra var både overraskende og hyggelig! Og litt ekstra motiverende!