web analytics
Hei Mikke!

Skrullenytt

28.01.2014 // hverdag // 0 kommentarer

Jeg innså at det er en stund siden jeg har skrevet om henne. Fortalt hvordan det går. For det blir fort fokus på Mikke når det er han som er i konkurranseringen.

Straks 20 måneder, på god vei mot 2 år. På mange måter føler jeg at hun ikke kan så mye. Treninga hennes har vært litt rotete fra starten av – dårlig planlagt og ofte veldig på sparket. Vi har trent mer på morsomme ting enn det vi egentlig kanskje trenger å trene på. Ikke noe klart mål i enden egentlig. Når jeg tenker meg om så ser jeg jo at hun kan noe. Noe av det Mikke kunne på den alderen, men også ting Mikke ikke kunne på den alderen. Ruta, løpe til kjegla og elite-ruta er noe vi jobber med. Forstyrrelser takler hun suverent om dagen – unger som hoier og skriker, passerende hunder og fotballspillere bryr hun seg fint lite om når hun er på jobb. Største forskjellen på Mikke og Gneis er vel at Gneis er veldig mye mer umoden enn hva Mikke var på den alderen.

Vi har hatt så mange fine økter i det siste og jeg funderer og prøver å lage litt mer plan for oss fremover. Per i dag jobber vi mest med ro og å holde posisjonen. Pirker litt. Jobber med å bevege oss mellom «det-brenner-under-bena»-modus og «det-går-an-å-ha-bena-i-bakken»-modus. Veldig interessant og spennende egentlig. Å jobbe med forskjellige aktivitetsnivåer. I tillegg har Gneis fått siste leksjon av Anna Larssons kurs i stedet for Mikke og forhåpentligvis kan vi få orden på apporten snart.

Hun er skikkelig arbeidsnarkoman. Stiller jeg meg opp (rett opp og ned) så tar det kun noen sekunder før hun sitter i utgangsstilling. Samme når på døgnet og uansett hva hun gjør. Gjør jeg det med Mikke så velter han over på skinka og titter på meg. «Jaha? Du står der?» Hun tilbyr sitt-dekk-sitt-dekk-sitt-dekk etc i sofaen ved siden av meg. Bare fordi jeg kastet et blikk på henne.

Ellers har vi har jo gått noe spor. I skogen og også på asfalt. Dekkmarkeringen er vi godt i gang med nå. Sånn etter at hun skjønte at apportbukker/gjenstander ikke var så farlig. Etter det løsnet dekkmarkeringa kjapt og jeg gleder meg til å ta det med ut i skogen og i sporet.

Største utfordringen i dag er hvor myk hun er. Hvor var hun er på meg, mitt kroppspråk og sinnstilstand. Hun reagerer raskt med å dempe om jeg er nervøs eller stresset, men samtidig er det kult å se hvor raskt hun responderer på mine signaler på LP-treninga.

Løpetiden venter vi fortsatt på. Siste var i juni og jeg håpet den tredje skulle komme i desember. Så i 1,5 måned ventet jeg på løpetid. Da januar kom ga jeg opp, nå på god vei mot februar har jeg innsett at den kommer når den kommer. Litt upraktisk da jeg ser etter MH og man vet ikke helt hva som kan kræsje.

Som jeg nå har nevnt et par ganger så er jeg fryktelig spent på hva som kommer til å skje de neste månedene og i året 2014. Hvordan hun vil utvikle seg og hva som vil skje i den skallen hennes. Er det en ting jeg har lært meg av Mikke er at tid er gull. Det gjelder å være tålmodig og selv om ting føles crap en periode, så kan de være ganske så annerledes seks måneder senere.

Filmen fra Sarpsborg

13.01.2014 // film, konkurranse, lydighet // 0 kommentarer

Jeg innser i ettertid at det var fryktelig smart å få Silje til å filme lørdagens stevne. Det føltes crap og jeg var jo ikke spesielt fornøyd med innsatsen.

Så fikk jeg ikke sove natt til søndag og fant ut at «okei, får nå se på hvor ille det egentlig var da.», og innser at det var jo faktisk ikke så ille. Det er ingen grove feil, småpirk er det alltid, men ellers så var det mye bra. Innser også at det var nok lyden som var den store synderen og poengstjeleren. Samt den «sjarmerende» raptusen.

Slagplan

12.01.2014 // lydighet // 0 kommentarer

Jeg var både forbanna og lei meg etter stevnet i går, men en ting er jeg glad for. At jeg er pokker så sta. Ikke fanken om vi skal gi oss nå! Bilturen hjem ble brukt til å diskutere ideer og mulige løsninger med Silje og da jeg kom hjem så fantes det en slagplan:

+ Lyden må bort. Mange av de poengene vi mistet i går var pga lyd. Surt! Jeg har egentlig vært litt i mot å bryte øvelser pga lyd for jeg har følelsen av at Mikke ikke helt fatter at det avbrytes pga lyden (han er litt blond, tross alt) og jeg er redd for at det fører til usikkerhet rundt øvelsene. Tenker nå likevel at vi gjør et forsøk og det er noe jeg må være beinhard på fremover.

+ Mikke må lære seg å holde seg i skinnet når han blir heit. Jeg fikk en kommentar om dette under eksamenshelgen, at jeg gjerne kan trekke han mer opp og ha han der, men jeg har stadig unngått/utsatt å jobbe med det. Det er vanskelig og det er en hårfin balansegang før det tipper over i en raptus. Tenker å teste ut å sette på en langline (så jeg får stoppet raptus og selvbelønningen hans) og dra han opp for å se hvordan det går til og begynne med.

+ Vi må også jobbe med «belønninger» i ringen og belønningsforventningen hans. Han er ikke veldig vant med å gå uten belønning og jeg vet fra tidligere konkurranser at han koker mer og mer jo lengre han går uten. De siste konkurransene har jeg brukt litt triks jeg vet han liker som «belønning» og så har jeg kommandert han i dekk for å samtidig holde han på matta. Blant annet siden triksene trigger mer bjeffing så er jeg ikke sikker på at dette er den beste løsningen. Må altså fundere litt mer på den.

Videre må jeg fundere litt på hva vi skal gjøre på stevnedagen. Hvor mye aktivitet på morgenen? Hvor mye oppvarming på stevneplassen? Er det nok det vi gjør nå så lenge vi får raptusene under kontroll?

Jaja, godt man har to måneder på seg før Drammen!


«I himmelen finnes det fotballer…»