web analytics
Hei Mikke!

sommerferie…

28.06.2011 // hverdag // 1 kommentar

… er fortsatt litt for langt unna. Noen dager til med hjemmeeksamen, så litt jobbing og så er det ferie. Det er ikke spesielt eksotisk eller spennende, men hytta i Mariefred, Sverige er mitt sommerparadis.

Innså her en dag at jeg aldri fikk redigert fjorårets bilder og fikk endelig gjort jobben, så her kommer et lite utvalg. Mikke var da bare 4-5 måneder og bitteliten. Verden var jo fortsatt stor og mye skjedde i løpet av de ukene. Ikke bare fikk han sjokk da det viste seg at mor skulle ut med han og satte seg ned og nektet å gå videre (jeg ødela hofte+kne og hoppet rundt på krykker en ukes tid), men han fikk prøve ut hvordan det var å spise veps, han fikk møte vannet for første gangen og en hel del av skogens dyr. Da en hare spratt forbi satt han i grøftekanten og studerte maur.

Vi var ute med båten et par ganger og det var ikke noe problem. Jeg som trodde jeg måtte fiske opp en kamikazevalp ut av Mälaren fikk til min overraskelse se en valp som sluknet og sov mesteparten av tiden.

Sjarmen ved svømming så han ikke helt, men bølger var K-U-L-T! Og modern kunne rapportere om at de hadde hørt femibjeffinga hans helt opp til hytta (5 min unna).

Våre nye naboer, villsvinene, har jeg ingen lyst til å se igjen – annet enn på grillen.

Så kom regnværet og 100 mm vann i løpet av 12 timer. Halve veien vår ble vasket bort, byen ble oversvømt og havnet på forsidene av Sveriges største aviser.

I år skal det bli så mye turer, det skal bli så mye trening og så slappe av og spise god mat. Åh, som jeg gleder meg!

klikkersporkonklusjon

24.06.2011 // bruks // 0 kommentarer

Jeg er en nysgjerrig sjel og da treningskompis Linn fikk prøve klikkerspor på kurs så måtte jo jeg også prøve. Første økt var intensiv og Mikke ble veldig frustrert. «La meg spore da, for f***!» lyste det ut av øyene hans. Han syntes ikke det var noe morsomt å bli avbrutt i sporingen med klikk og godbit, men vi kom oss i mål likevel.

Ny økt i kveld. I regnværet. Det gikk forsåvidt bra, men han var fryktelig frustrert. Ville så gjerne ruse av gårde slik han er vant til.

Og jeg er så oppgitt over meg selv. Jeg legger sporet, jeg merker det godt siden vi skal klikke oss gjennom det og likevel, da jeg står midt oppi det, så klarer jeg ikke å huske hvor jeg har tråkket. Etter at jeg fikk rådet om å ha is i magen, så har jeg vil blitt bedre til nettopp det – å ha is i magen. Jeg bestemte meg for å stole på Mikke og la han gå. Og det var jo fullstendig rett det. Mikke fant veien og mål. Og dette gjaldt både det første og det andre sporet.

Under spor to fant jeg ut at jeg ikke orker å fortsette med klikkersporinga. Selvfølgelig, vi har jo nettopp begynt og ting tar tid, men det blir for mye jobb når vi allerede har kommet et stykke på vei. For det første så er det veldig forstyrrende for Mikke. Han har jo lært seg å spore og gjør jo det bra, så hvorfor «ødelegge» det? For det andre så føles det veldig feil for meg. Jeg liker at Mikke får jobbe selvstendig, at han får være der i front og finne ut av veien. Det er også det jeg har blitt vant til. I tillegg liker jeg at vi har en konkret mål. Der, i den bakken, ligger det det en kong. Da føles det feil å skulle plutselig trekke noe ut av lomma og bestemme at nå, nå er vi ferdige. Jeg vet, mye av dette går på vaner og hva jeg har gjort så langt. Men. Mikke elsker jo dette og får det bra til, så systemet mitt funker tydeligvis. Men hvem vet, kanskje man skal utforske klikkerspor litt mer med nestemann?

I siste sporet lå det også en gjenstand i og det var ikke noe problem. Mer av det! Og til tross for at jeg fant ut at klikkerspor ikke var noe for oss nå (og det etter 1,5 spor), så var jeg fornøyd med kveldens økt. Jeg føler vel at jeg har begynt å lære meg å lese Mikke rimelig godt. Jeg er nå ganske så sikker på når Mikke er på sporet, og jeg har blitt veldig mye flinkere til å stole på han. Og jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er superfornøyd med Mikke som klarer å redde dagen når jeg roter, og det til og med to ganger!

knäppskalle

22.06.2011 // hverdag // 0 kommentarer

Mikke er rar:

+ Mikke står i sofaen og ønsker oppmerksomhet fra mor. Pappa som sitter ved siden av sier bø, Mikke snur seg forskrekket mot han, glor, og dasker han så i ansiktet.

+ Når han kjeder seg så stuper han like godt kråke.

+ En periode kunne man ikke legge seg ned på kommandoen «dekk» uten at man hadde en labb på foten min.

+ Fancy hundesenger til tross; best er det å trekke med seg pledd midt ut på gulvet og sove oppå dem der.