web analytics
Hei Mikke!

8 uker vs 8 måneder

30.11.2010 // hverdag // 0 kommentarer

Tenk at lille pølsa allerede har blitt 8 måneder! Om 4 små måneder vil han runde 1 år!

siste nytt

27.11.2010 // hverdag // 0 kommentarer

Det skjer jo ikke så mye om dagen, men likevel skjer det en hel masse. Jeg har skole, jeg jobber og prøver å klemme inn Mikke inn i alt dette. Heldigvis er dette kaoset kun for en kort periode og vi får det nå til takket være hjelp fra mor og far.

For Mikkes del skjer det likevel ikke så mye. En skikkelig treningsøkt har vi ikke hatt på en stund, både pga tidsmangel, Mikke-pubertetslus samt «det varme været». Men han har lært å gi både høyre og venstre labb, «give me five» og vi jobber både med å snurre rundt og å sitte bamse. Helt greie ting som ikke krever så mye av hverken tid, sted eller utstyr.

Mikke selv er fortsatt en liten utfordring om dagen. Om det bare er pga alderen eller om det er en Mikke som kjeder seg eller om det er en kombinasjon er jeg ikke helt sikker på, men det skjer at jeg har mest lyst til å dunke hodet mitt i veggen. Hvorfor skal man plutselig krype inn under senga hvor det er mest støvete? Og så tygge i stykker både utstyr og pledd? Bah.

Men samtidig er han fortsatt verdens beste. Og da jeg uventet fikk en vinterjakke av mor og far førte det til et par fine fvf-økter, noe som igjen ga meg en fin liten overraskelse. Hjernen hans er tydeligvis ikke helt i dvale!

Heldigvis er det bare slikt hardkjør fram til julaften. Etter det roer det seg ned og 2011 har en hel del moro å by på. Allerede i januar har vi to spennende kurs på gang!

opp og ned

16.11.2010 // hverdag, kurs // 0 kommentarer

… beskriver både hverdagen og kamikazekelpiens bevegelser om dagen.

Jeg har vært noe oppgitt over Mikkes mentale fravær den siste tiden. Plutselig er alt glemt og herren er både døv og senil. Æsj og dobbeltæsj. Prøver jeg å trene rygging glaner M på meg og når glaninga ikke fungerer så henger det plutselig en frustrert kelpie i armen min. Og han har galant stukket av til naboen de to gangene han har vært løs denne uken.

Det er da jeg prøver å minne meg selv på at dyret ikke er helt håpløst – for det har skjedd en hel del forbedringer de siste månedene. Den overtrøtte valpen som måtte tvangsroes har jeg ikke sett på flere uker (kanskje nesten også måneder?) og Mikke har blitt flink til å roe seg ned innendørs. I tillegg har bordhoppinga/vandringa minsket betraktelig.

I tillegg var han en veldig flink rakker på kurs i dag. Vi hadde siste kurskveld på grunnferdighetskurset (Canis avd Asker & Bærum) og plutselig løsna både stå og stå under baklengs vandring. Og selv om han gjorde et lite forsøk på å drepe musematta så klarte han fint hoppe over hinderet og touche matta på andre siden også.

Selv om jeg nå er lei meg for at kurset er over, så må jeg innrømme at en deler av meg som er glade for det. Spesielt tærne mine som er til tining for øyeblikket…