web analytics
Hei Mikke!

Innlegg lagret i «kurs»

Blodsøl og viltspotting

08.06.2014 // bruks, kurs // 1 kommentar

Fem-seks måneder siden skrev jeg at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for at jeg prioriterte LP fremfor spor. At sporet fikk først og fremst være variasjon fra lydigheten. Det har jo gått litt skeis. Jeg tror sporselene har sett mer sollys enn kjeglene så langt i 2014. Og det gjør jo virkelig ingenting. Spor ER gøy!

Denne helgen har Gneis og jeg virkelig fått testet ut blodspor. I regi av Norsk Retrieverklubb avd Oslo har vi gått på kurs med Mette Fevang som instruktør. Vi har jo gått noen spor på egenhånd og vi hadde vel klart å gruble og prøve oss fram til mer, men jeg synes det er ok med litt starthjelp fra noen som virkelig kan dette. Farten har jo vært et gjennomgående problem, hvordan jobber vi med sårleie og markering av dette, og ja, ser det vi har gjort så langt ok ut?

Etter teorikveld på torsdag startet vi lørdagen med et kortere spor for å vise hvilket nivå vi lå på. Vi gikk en 50 m i svak bue mot venstre med blod i annethvert steg omtrent. Underveis passerte vi et rådyrs overnattingssted, hvor gress og blomster lå flatt. Litt interessant – jeg hadde aldri sett det hadde ikke instruktøren pekt det ut og innså igjen hvor mye man egentlig går glipp av ute i naturen om man ikke vet om det eller kan se det.

Selve sporet gikk veldig greit. Ingen tvil om at Gneis visste hva hun skulle gjøre. En tanke for høyt tempo, men likevel mye bedre enn forventet og veldig godkjent med tanke på hva det var i august i fjor. Til min store overraskelse markerte hun også rådyrets overnattingsplass før hun fortsatte videre i sporet.

Neste sporet ble noe lengre, opp en skrent (hurra), med vinkel, sårleie og litt mer blod da instruktør mistenkte at Gneis gikk mer på mine spor enn blodet. Vinkelen ble markert med ekstra blod. Gneis begynte rett på igjen, luktet litt ekstra på noen flekker, men vekslet nok noe mellom blodet og mine spor. Jeg har brukt MYE mindre blod i Gneis sine tidligere spor fordi jeg har tenkt at blod lukter mye og jeg ville ikke gjøre ting for lett for henne. Med tanke på hvordan hun gikk i dag så har det nok vært for lite blod for henne, at det på et vis var lett å overse. Da hun kom til vinkelen som var omtrent tegnet opp med blod slo hun over til det. Antagelig fordi det var så dominerende og fulgte det til slutten. Og farten? Den var perfekt! Rolig og nøyaktig og jeg klarte lett å følge henne. Også derfor tenker jeg at hun antageligvis har gått på mine spor for jeg har aldri sett henne gå slik før.

Søndag formiddag ble det et nytt spor. Med liggetid på 20 timer, to vinkler, avhopp og sårleie så var det en litt større utfordring. Starten gikk fint og det er ikke tvil om at hun nå følger blodet. I vinkelen begynte hun å surre litt og brått stod hun der og spiste fersk elgmøkk. Et minutt senere stod hun på bakbena og nærmest pekte inn i skogen. Vi så ingen, men basert på hennes reaksjon så stod det nok en elg der og spionerte. Litt for stor forstyrrelse i denne omgang, gitt! Periodevis gikk hun spor (veldig bra spor!) og det ble veldig av og på. Fortsatt finfin fart.

Ung og litt vimsete frøken, går klokkerent når hun er på og hun vil bli veldig god, mente instruktøren. Hun trenger bare mer tid, få bli litt eldre og mer trening. Ung og umoden var på ingen måte noen nyhet, men vi har hatt god framgang på sporet den siste tiden og jeg er veldig fornøyd med utviklingen. At instruktøren også mente at hu var såpass bra var både overraskende og hyggelig! Og litt ekstra motiverende!

Instruktørkurs

01.10.2013 // kurs // 2 kommentarer

Jeg husker fremdeles så godt den følelsen. Da jeg fikk mail fra Morten & Cecilie. «Du har fått plass på instruktørkurset!». Det tok vel noen timer før jeg klarte å sovne den kvelden.

Denne helgen hadde vi kursets siste samling. Eksamen på lørdag og klikkertrening av hest på søndagen. Til tross for minimalt med trening siden Sølen så var nervene langt unna. Jeg vet at Mikke er forholdsvis bra på grunnferdigheter, det meste sitter ok og jeg håpet at vi skulle få finpusset på resten under forberedelsene om det skulle bli aktuelt. Men så fikk jeg lappen med oppgaven i hånda og jeg trodde jeg omtrent skulle svime av. Hånda skalv og jeg måtte lese gjennom oppgaven min tre ganger før jeg faktisk fikk oversikt. Deretter måtte jeg fysisk tråkke meg gjennom den fem ganger før jeg var sikker på at jeg hadde fått det inn. For en utfordring!

Hold fast 3 sekunder + slipp + sitt opp når fører står 2 m foran + gå inntil hund og gå fri ved fot 10 m + holdt + tilbake hopp (klikk!)

En liten roman! Delene er ok, Mikke kan alle. Utfordringen var at hele greia skulle baklengskjedes. Klikk+godbit til Morten & Cecilie som klarte å finne en passende utfordring til den enkelte, for dette var virkelig noe av det vanskeligste jeg kunne ha fått. Å ha kontrollen på så mange deler og så huske alt sammen. Herregud. Kjenner jeg får bittelitt panikk bare av å skrive dette. Men det gikk bra! Et par repetisjoner for å sjekke at alt satt så godt som jeg trodde og så var det rett på kjedinga.

Noe av det beste var at jeg gjorde en heftig feil og Mikke fortalte meg det med STORE bokstaver. Japp, det var såpass store bokstaver at jeg må skrive det i store bokstaver. Jeg tror ikke Mikke kan kommunisere i smått egentlig. Men det var lærerikt! Mikke fortalte meg at nå bomma jeg skikkelig og at han ble forvirra. Rett og slett. Og jeg sitter nå her og fatter ikke at jeg ikke har sett det tidligere, at Mikke forteller meg det slik. Det er jo så åpenbart! Samtidig så er jeg så takknemlig – jeg har lært så ufattelig mye i løpet av disse månedene. Så mange aha-opplevelser, både om hundetrening generelt og Mr Mikke. Fantastisk bra! Og til tross for feilen så klarte vi oss og fikk bestått på eksamen.

Ellers var jeg livredd for en superheit Mikke etter noen dager i ro samtidig som vi nesten ikke har trent den siste 1,5 måneden. Når jeg da henter han ut av bilen så lever han opp til navnet sitt (Across the Universe). Han flyr! Et vanlig problem er jo at Mikke enten er superheit og kreativ når vi er i LP-ringen eller at han er så sliten at han må dyttes rundt. Det er vanskelig å finne det ideelle nivået for Mikke. Hvor han ikke er i ferd med å lette, men samtidig har krutt nok i bena. Og denne gangen klarte jeg det! Til tross for at han ble tatt ut av bilen først 10 min før vi skulle ha eksamen. Han var så perfekt! Superfokusert (selv om vi hadde tre hester 10-15 m unna) og triggerhappy.

Søndag ble heldigvis roligere, selv om det også var veldig interessant. Men hodet og hjernecellene var ganske svidd etter den eksamensøkta. En gang i tiden red jeg ukentlig, men pga en del knetrøbbel ble det slutt og siden den gang har det gått 13 år med minimal kontakt med hest. Så dette var gøy! Jeg fikk jobbe med Dina, en shetlandsponni som har blitt minimalt klikkertrent tidligere. Samme dag hadde hun en økt hvor hun lærte å tråkke på pallen og jeg fikk leke videre med bakbensbevegelser. Ikke noe jeg kommer til å drive med i fremtiden, men en fin erfaring å ha med seg videre, definitivt!

Men begynnelsen på abstinensene merkes litt. Når er neste kurshelg? Hva slags lekser har man? Hva nytt skal man lære seg? Jeg er glad for å komme i mål med instruktørkurset, men også utrolig lei meg for at det er slutt. Så fantastisk bra var det.

Verdens beste Sølen!

15.08.2013 // bruks, kurs // 0 kommentarer

Sølen altså! Med hytter så små at man nesten ikke kunne snu seg, morgener man nesten trodde vinteren hadde kommet og myggen som periodevis var fra helvete. Men herregud. Så utrolig bra! Mikke fikk spore i to dager, Gneis fikk rundere. Det var lydighet på kveldene og en øl eller to. Mikke fikk til og med prøve seg da det ble arrangert Canis Mesterskap i Rallylydighet og fikk fortjente bonuspoeng pga nydelig posering underveis.

Ellers:

+ Mikke er definitivt klar for spordebuten. Pinner plukker vi til den store gullmedaljen og vi har fått bryne oss på sporoppsøk. Moro!

+ Gneis liker å løpe. Såpass at figuranter egentlig er litt uinteressant.

+ Sølenterrenget er fantastisk! Passer mine ben perfekt.

+ Startkabler er tydeligvis noe jeg permanent må ha med i bilen. Og GPS er gull!