web analytics
Hei Mikke!

Innlegg lagret i «hverdag»

Når planene endres

21.02.2016 // hverdag // 0 kommentarer

Man kan legge en hel haug med planer, men så var det jo også noe som heter livet som skal ha et ord med i spillet.

Noen uker siden fant jeg en kul i «armhulen» til Gneis, nærme det øverste juret. Bitteliten, mindre enn en ert, men like fullt en kul. Tok henne med på jobben (innimellom er det greit å jobbe som klinikkassistent) og veterinæren bekreftet mine mistanker. Torsdagen etter ble det satt opp tid til biopsi.

Da Gneis var lagt i narkose fant vi enda en kul. Så da hadde vi to kuler og en ble fjernet og sendt til England. Resultatet kom rett etter helgen og konklusjonen var at det var en svulst og den var godartet.

Det er positivt at den er godartet, men.. En tispe på 3 år skal ikke ha jursvulster, en godartet svulst kan endre seg til å bli ondartet og har det kommet en så er sjansen stor for flere. Spesielt når tispa er så ung.

Hun har innbilt akkurat nå og er et skikkelig hormontroll så vi må vente til april før operasjon. Da skal vi fjerne juret og den andre kulen og hun skal kastreres. En del av meg er glad, endelig har jeg en grunn for å kastrere henne, som også NKK aksepterer (og vi kan få slippe innbilten som er en belastning for oss alle), men det er ikke med et lett hjerte jeg gjør det. Jeg har vært med på noen operasjoner på jobben etter hvert, både fjerning av jursvulster og kastreringer, og vet at det går greit. Men. En operasjon er en operasjon.

Så da står våren og konkurransesesongen litt åpent. Hun har innbilt og det er mye stress om dagen. Vi trener likevel litt kontakt/fvf på innetreningene og prøver å få til litt mer konstruktivt på stuegulvet. Bare for å få holdt litt på rutinene. I påsken skal vi en tur på hytta igjen, bl a for eksteriøren (KORAD), og så er det jo plutselig tid for operasjonen. Jeg håper at vi da er startklare til slutten av mai/begynnelsen av juni. Men vi får se. Tiden vil vise.

Mål for 2016

03.01.2016 // hverdag // 1 kommentar

2015 forsvant med det vanlige rakettbråket og så var det nye året her igjen. Mikke koste seg med et tyggeben i halvveis trøttekoma, mens Gneis og jeg fikk trene dekk og bli i bortimot to timer. For mye frihet og hun skapte seg et lite sirkus hvor hun løp fra vindu til vindu og ble mer og mer begeistret. Et fantastisk utgangspunkt for fellesdekk med skudd. Så dekk og bli ble det. Og Gneis lå selv om det magiske blinket på andre siden av vinduet.

Med det i bakhodet (ingenting er helt normalt med den frøkna) så har det blitt lagt litt planer for det kommende året. Ambisiøse igjen, men noe annet blir veldig kjedelig.

GNEIS

Hovedmålene er i år å komme i gang med bruksen, å komme oss oppover i klassene der, ta eksteriøren for KORAD samt ta brukskravet (opprykk til C eller brukskårningen) for certet/utstillinger.

LP
+ opprykk til FCI kl 3 (elite)
+ en 1. premie i FCI kl 3 (elite)

Høsten og vinteren har blitt brukt til detaljer og BAT-trening. Avstanden begynner å bli riktig så fin, fvf likeså. Neseprøven er en anelse for entusiastisk og hoppapporten krever litt mer arbeid (iaf med mine kasteskills). Med innbilt på vei og noe som minner om en vinter så blir det en naturlig pause nå, men 1. mai i Moss har jeg tatt som utgangspunkt for årets første LP-stevne.

BRUKS
+ opprykk til C-spor
+ start i C-spor
+ opprykk til B-spor
+ lære inn meldingen i rundering

Det ergrer meg veldig at det ikke ble mer bruks i fjor. Sporet løsna, feltsøket funket bra og så fikk vi det «fremad marsj»-tullet. Gah! Men 2016! Det skal bli et bruksens år. I tillegg til at vi skal komme oss ut i skogen for sporkonkurranser så vil jeg gjerne ta tak i runderingen igjen. På Sølen i august er vi påmeldt fire dager med rundering med instruktørgjengen/treningslaget og to dager med brukslydighet med Cecilie.

RALLY
+ konkurrere minst tre ganger.

Ingen store ambisjoner her, men det er så enkelt at jeg liker å jobbe og konkurrere med Gneis og da funker også rallylydighet. Det krever ikke mye å stille på et stevne eller to i ny og ne.

AGILITY
+ kanskje en start i ag/hopp

Jaiks. Dette skriver jeg med en lett panikk. Agility er litt spennende og jeg er så imponert over hva Therese og Gneis sin kullbror Kenny får til på banen. Det ser så heftig ut! Så takket være litt overtalelse fra Therese så står vi da her. Vi trener så smått på feltene, vi har gjort litt enkle handlingøvelser og får jobbe mer med hinderne når klubben flytter ut utstyret sitt til våren.

ANNET
+ eksteriør for KORAD (planlagt 26. mars)
+ brukskravet og da evt noen utstillinger
+ ferdselsprøven
+ UHP

Jeg lever fortsatt på MTen og at vi der fikk et godkjent resultat! Nå er det tid for eksteriøren i mars, sammen med resten av kullet og det er noe jeg gleder meg veldig til.

Brukskravet har blitt skrevet som eget punkt og det er fordi det var ikke fryktelig lett med stevner i fjor. Av de fire jeg var påmeldt i fjor ble et avlyst pga for få påmeldte og på et annet ble det loddtrekning om plassene. Så da får jeg ha brukskårningen litt i bakhodet og evt vurdere det. Selv om ikke utstilling er min hovedpri så er det jo hyggelig å kunne stille med en sjans om et evt cert.

Og så var det ferdselsprøven. Som er en liten overraskelse i år. Jeg har ikke hatt noe særlig interesse for prøven. Kelpien er jo ingen typisk rase hvor det er et must, men jeg liker utfordringer, og etter at vi kom oss gjennom MTen med et overbevisende resultat så tenker jeg at «hvorfor ikke?».

I tillegg har jeg bestemt meg for å ta utholdenhetsprøven i år. Fordi det er god trening for Gneis og det er god trening for meg. Krever litt arbeid i forhold til at Gneis ikke direkte elsker sykler i dag, men da har vi et må og en grunn for å komme i gang.

Mikke

SMELLER
+ gå introkurs og grunnkurs (planlagt i februar 2016)
+ være med på en konkurranse om det passer/finnes

Smeller/søksarbeid er kult sier Mikke. Da fortsetter vi med det sier jeg. Enkelt og greit. Ellers får han sørge for å holde seg frisk.

Tolv måneder med 2015

29.12.2015 // hverdag // 0 kommentarer

Innimellom går det ikke alltid som planlagt. Men det er litt ok det også. Vi skulle konkurrere masse i 2015. Hele våren og høsten var planlagt, men så tråkket vi litt i salaten og måtte ta noen steg tilbake. Kjedelig, men det har vært lærerikt. Og det er vel den følelsen jeg sitter mest med fra dette året. Dette har vært året for nye impulser og ny kunnskap. I juli var vi på sporkurs Tobias fra SWDI. Vi oppdaget Tawzer Dog og deres VOD, hvor vi har blitt kjent med Hannah Braningans Obedience FUNdamentals og FUNdamentals and Beyond, i tillegg til flere andre. Det har vært mer fokus på fysisk trening med Klickerkloks Hoppteknikk, styrke og kroppskontroll og vi har gått massasjekurs hos Raptus Hund. Det er deilig å kunne utvikle seg og lære noe nytt!

Gneis

Beste Gneisen. Det er vanskelig å sette ord på hvor mye den lille Skrulla betyr for meg. Hun er intens, periodevis hodeløs, en arbeidsnarkoman med delvis dårlig avknapp. På mange måter er hun lagt unna det jeg en gang drømte om og ønsket meg, men vi funker hun og jeg, og hun har utviklet seg til å bli en veldig fin liten hund.

+ Konkurransemessig ble dette et noe deprimerende år. To starter i LP kl 2, hvor vi på den andre forsøket klarte 170 poeng og opprykket som eneste den helgen. I mai ble det en start i D-sporet hvor vi brøt etter dekk under marsj og i debuten i LP 3 i august kom vi ikke lenger enn til fvf før jeg valgte å bryte. Fordi jeg klarte å sette «fremad marsj» som en kommando på stress som slår ut i mye bjeffing i fvf. Jævlig dumt og jævlig irriterende. Til tross for det ble det to starter i rally kl 1, 187 og 186 poeng og dermed to napp, og på utstilling ble det en EXC på EDS og VG på rasespesialen i september.

+ Årets store overraskelse var nok høstens MT hvor frøkna ikke bare fikk godkjent, men fikk også en respektabel sum med sine 397 poeng. Noen overraskelser ble det, mest i den sosiale delen, men samtidig ble det mye som forventet. Hun hopper uti det med begge bena og kjører på! I etteritd må jeg si at jeg hadde nok veldig godt av den opplevelsen og fikk da innse at, ja, hun har sine greier, men ingenting er likevel umulig. Med tid og trening og hennes fine personlighet og arbeidsiver så kan vi få til det aller meste. Og jeg ble såpass inspirert at vi har fått oss et par nye spennende mål for 2016.

+ Samtidig må jeg si at jeg setter nesten aller mest pris på hvor mye jeg har lært av henne og om henne dette året. At selv om hun kan jobbe nesten i det uendelige så er det de korte øktene vi tjener mest på. At selv om hun tar ting raskt og det er fristende å ta snarveiene så lønner det seg å gjøre grunnarbeidet skikkelig. Vi har fått jobbe litt gjennom kjipere opplevelser og jeg har lært meg å være litt mer tålmodig. Å stresse seg gjennom slikt hjelper ingen i lengden. Og hun er en frøken hvor man helt klart trenger en god og klar plan på hva man skal gjøre.

Mikke

Den godeste Mikke Mus. Med Gneis som utvikler seg stadig i riktig retning så blir det tydeligere at Mikke og jeg ikke alltid er på samme side. Han er en sta og initiativrik og en selvstendig hund, som krever en del tålmodighet og humor. Han har sine meninger og de matcher ikke alltid med hva jeg mener er riktig. Men samtidig er det tydelig at en morsommere hund kan jeg ikke få.

+ Fokuset var på å holde seg frisk og det har stort sett gått bra. Nå i desember har det blitt et par smeller og Mikke har haltet noe, men mesteparten av året har han vært fin. Han har gått jevnt nedover i vekt og har føltes ganske fresh. Etter massasjekurset i oktober så har også forholdet vårt blitt bedre. Han nyter enormt av å bli massert og kommer gjerne bort og ber om det. Lukker øynene og slapper av. I tillegg har det gjort meg enda bedre kjent med kroppen hans og jeg kan lettere oppdage evt vondter.

+ I og med at han har vært såpass fin så har det også blitt noe rally i år. Vi startet i april i kl 1 for andre gang, vant klassen med 197 poeng og fikk direkte opprykk til kl 2. I september debuterte vi i kl 2, men brøt etter kort tid da Mikke var veldig ufokusert og jeg visste at det var en rygg som kranglet litt. At han så i neste sekund valgte å stikke av og løpe inn i LP-ringen var heller ikke et stort pluss for videre treningsmotivasjon. 5,5 år gammel og fortsatt velger han å kjøre sine egne greier. Kan man skylde på at han er ung til sinns? Denne situasjonen gjorde det også tydeligere at selv om Mikke liker å jobbe, så er det ikke nødvendigvis det som rangeres høyest i hans liv, og da hjelper det heller ikke at jeg elsker pirk. Så etter dette valgte jeg å ta en pause og heller fokusere på det som er morsomt for Mikke. Vi trener litt triks, som ikke gjør meg besatt av pirk, og vi har kjørt litt søksøvelser, og så får vi ta tak i rallyen igjen når motivasjonen tar oss (meg).